Søk
  • Sidsel W. Storaas

Du er driftig og dyktig!

Oppdatert: april 17

Dette innlegget er fra kurset Selvledelse som kommer på Videocation.no i løpet av våren. I denne leksjonen lærer du litt filosofi og litt gresk! Heng med. :)

La meg ta deg med tilbake 2500 år. Filosofen Aristoteles skrev brev til sin sønn Nikomakus, som gode, faderlige råd til en elsket sønn. Senere ble disse samlet i et verk, Den Nikomanske etikk. Aristoteles utdyper så mangt i de 10 skriftrullene, og rull 6 – eller bok 6, som vi sier i dag – handler om de intellektuelle dydene. Jeg tenkte å lære deg litt gresk, når vi først er i gang: de tre intellektuelle dydene heter Episteme, Techne og Phronesis.


Episteme er det vi vet, altså det vi kanskje vil kalle kunnskap. Det vi kan trekke frem, vise til, fortelle om, sette ord på, bevise, fakta, det som vi er overbevist om og kjenner til. Alt vi har lest og sett, forstått og kan forklare. Episteme er universell – altså allmengyldig, og tilgjengelig for alle. Den er rasjonell og logisk og beskriver det som vi snakker om. Tenk på alt du vet! Kunnskap får du ved å lese, se og lytte og det lagres i hjernen slik at vi kan hente det frem når vi trenger det. Noen har masse allmennkunnskap og er den vi aller helst vil være på lag med når det er quiz! Andre har spesifikk kunnskap om ett spesielt område. Selv er jeg for eksempel helt rå på engelsk middelalderhistorie.


Ikke så veldig nyttig, kanskje, men når interessen først er vekket øker jeg stadig kunnskapen med å lese mer, lytte på podcasts, se på serier og litt umerkelig har jeg nesten blitt ekspert. Men det ligger en fare her, for hvis du virkelig vet mye om noe, kan du fort stenge døra til ny kunnskap! Om du blir for skråsikker kan det være du er lite villig til å akseptere ny kunnskap innen et gitt område. Det er fort gjort å forkaste andres innspill når du selv er ekspert. Her må du passe på!

La oss vende tilbake til Aristoteles. Techne er det vi kan, altså ferdigheter. Det er håndverk, ting som kan beskrives med en oppskrift. Det har ofte en vinkling mot noe vi produserer, noe vi lager eller noe vi gjør. For å bli god på Techne må du trene, gjøre, øve og praktisere. Tenk på alt du kan! Det er her folk kommer til deg og sier “så flink du er!”. Techne er spisset mot en spesiell oppgave. Selv om du er godt trent på sykkel, er det ikke gitt at du er god til å løpe. Selv om du er rå til å bake boller, er det ikke sikkert du er like god på sjokoladekake. Men ofte er ferdigheter innen et spesifikt område en god start på å utvikle ferdigheter innen andre områder. Også her er det fallgruver. Husk at verdensmester er noe du kan bli eller har vært – det er aldri noe du er.

Den siste av Aristoteles intellektuelle dyder er Phronsis, som handler om kløkt. Vi kan kalle det holdninger, men det er egentlig ikke helt dekkende. For det er her våre verdier, vår integritet, vår praksis, skjønn og handlinger kommer til uttrykk. Dette er hvordan du reagerer, agerer og opptrer når du står ved et veivalg. Hvor god er du til å ta beslutninger? Gjør du det basert på episteme, altså din kunnskap, eller techne – at du gjør mer av det du kan og velger en vei som er kjent og som du vet hvordan du skal takle fordi du har erfaring med akkurat dette? Eller tør du å kjenne på intuisjonen din, magefølelsen? Aristoteles har mye å si om Phronesis, og det er her mye av selvledelsen ligger.


Selv om vi har mye kunnskap og har lest oss opp om et emne, er det ikke gitt at vi forstår alt. Dermed må vi søke ut og se etter det som er skjult, tørre å spørre, eksperimentere, teste, ikke være redd for å feile, be om hjelp og veiledning og være nysgjerrige og åpne for det som vi ikke vet eller kan. Vi må være ydmyke og respektfulle for at andre kanskje vet mer og kan mer. Det er dette som er kløkt.


Så tenk på alt du vet. Tenk på alt du kan. Tenk etter hvor god du er til å ta beslutninger, være åpen for andres syn, respektere andres ferdigheter og din evne til å lytte, reflektere og ta tilbakemeldinger. På denne måten åpner du opp for læring, ny forståelse, og for å bli klok og kløktig.

Så gjør en liten øvelse nå og tenk gjennom hva det er du vet? Hvilke områder har du dyptgående kunnskap om? Er det noe du har lest mye om, eller er spesielt interessert i? Hvordan var veien til kunnskap?


Og hva er det du kan? Hva kan du gjøre, skape, gjennomføre som imponerer de rundt deg? Når briljerer du med dine ferdigheter? Hva var veien til ferdighetene? Hvordan ble du så drivende dyktig?


Og hvilke beslutninger har du tatt som du virkelig er stolt over? Er det noe du angrer på? De fleste sier vi angrer mer på det vi ikke gjør enn det vi gjør. Vi har alle gjort dumme ting, men hva lærte du av det? Ble du ikke klokere, kløktigere? Når du brenner deg, så lærer du enda raskere.


Lag et tankekart, skriv det ned og heng det opp på kjøleskapet. Dette er et kart du kan være stolt over. Du er nemlig både driftig og dyktig!

17 visninger0 kommentarer